11 ET VADERLAND
Flyfoto av den forvunne Schouwen
To overlevende leter efter sine parerende E- VAN WIJK
Bare kanalen klarte a holde vannet ute %A.N.P.-Luchtfoto
ANEFO-Luchtjoto
Zeelands Vapen
Sa höyt sto vannet pa Schouwen og Duiveland
Bamesengen star fremdeles pd loftet, men hvor er barnet?
Man ma klare seg sa godt man kan
T 1948 var det glede i provinsen
Zeeland, og overalt vaiet det
valtre nederlandske .flagg. Foran
byens aerverdige ródhus, som var
blitt restaurert efter krigen, hadde
den unge dronning. nettopp plan-
tet et tre til minne om befrielsen,
og befolkningen sa en lys fremtid
foran seg.
Men slik skulle det ikke ga.
Bare 5 ar senere, den skjebne-
svangre natt mellom 31. januar og
1. februar, ble den fruktbare pro-
vins pa ny rammet av ulykken
sammen med store deler av Flan-
dern, Vest-Brabant og en del av
provinsen Syd-Holland.
Det er fremdeles umulig a
skaffe et fullstendig bilde av ka-
E. VAN WIJK tastrofen, men da fotografiene pa
denne siden ble tatt, kunne man
ennu fra de hayeste punkter i
Rotterdam ikke se annet ehn vann
og atter vann.
I disse vidstrakte vannomrader
kunne man bare se ensomme
garder, sma landsbyer og nakne
trestammer over vannflaten. Pa
haydepunktene kunne man se
noen dyr, men ikke et eneste
menneske. Hele den overlevende
del av befolkningen var brakt i
sikkerhet, men nesten alle husdy-
rene druknet.
I dette store, tause omrddet
hertes bare larmen fra fly og
motorbdter, av mange forskjellige
nasjonaliteter. De ilte frem og
tilbake for a yde hjelp til en
verden som praktisk talt var for-
svunnet:
A.N.P.-Luchtfoto
I
Dette ubeskrivelig ade landskap
THURING krakte tanken hen pa de mange
tusen menneskers lidelser. Men
situasjonen var ennu verre pa
aene, som fer var sa frodige,
saerlig Schouwen, Duiveland,
Goeree og Overflakkee, som ga
inntrykk av a vaere slukt av
havet. Alt virket sa uendelig
haplast, og man mótte sparre seg
selv om disse tidligere sa smilende
aer var forsvunnet for alltid.
Men det vil vaere helt galt a
tro at nederlenderne ville erklaere
seg overvunnet av sin dodsfiende
havet, som tross alt ogsó er deres
beste venn. Nederlenderne lever
under forhold som de har kjent i
mange hundre ór, og gjenreis-
ningsarbeidet er allerede sa smótt
begynt overalt under provinsen
Zeelands motto: „Luctor et
emergo".
i